Sammenkobling bør skje i 2030

I 40 år har SV hatt mål om å koble sammen Gjøvikbanen med Dovrebanen mellom Gjøvik og Lillehammer på agendaen. Nå har også Jernbaneverket bokstavelig talt kommet på banen, og sier at sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil ha store fordeler for hele jernbanenettet i Sør-Norge.

Ja, velkommen etter. Å koble Dovrebanen og Gjøvikbanen sammen vil være en av de viktigste mulighetene for vekst i innlandet. En slik sammenkobling vil skape en fleksibel og fremtidsretta jernbanestruktur og gi mulighet for den store rundkjøringa på Østlandet (Oslo-Gjøvik-Lillehammer-Hamar-Gardermoen-Lillestrøm) med forbindelser via Hønefoss til – Bergensbanen, Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.

Nå mener SV at det er på tide å være mer konkret når det gjelder sammenkoblingen. Vi mener at Intercity til Lillehammer må stå ferdig i 2023. Da bør det også være et mål at sammenkoblingen av Gjøvikbanen og Dovrebanen står ferdig i 2030. Folk i Oppland, klimaet og Østlandet fortjener et skikkelig togtilbud.

Dette er et viktig arbeid for å få Gjøvikbanen inn på riktig spor, både på kort og lang sikt. Når toget blir mer attraktivt, avlaster det transporten som må gå på vei. Slik sett er sammenkobling et viktig klimatiltak som også bidrar til økt trafikksikkerhet når både gods- og persontrafikken kommer over på bane. Vi må kunne ta mål av oss til å klare et slikt bidrag for klimaet og bolysten i Oppland innen 2030.

Anne Lise Fredlund
Leder av Komite for opplæring og kompetanse

Om psykisk helse og hverdagslykke

Det er en vrimmel av forskjellige uttrykk for ikke å ha det bra.

Tagging. Hærverk. Rus. Vold. Være urolig. Skulke skolen. Rispe seg. Emo. My Chemical Romance. I hate myself and I want to die. Kaste opp mat. Gjemme mat. Late som om man har spist. Tynnere, sterkere, raskere, flinkere, flinkest. Bli helt usynlig. Være veldig synlig. Ikke si noe. Skrike. Gråte sammen med venner. Gråte alene. Ikke orke mer. Forsvinne. Løpe. Gjemme seg. Fortsette allikevel. Lagetrøbbel. Klistre på et smil.

Sannheten bak ordene

I dag står store deler av Norge i ro i to timer. Men det blir ikke stille, store deler av landet reiser seg i protest og samles til et felles svar til den blåblå Høyre og Frp-regjeringas forslag til ny arbeidsmiljølov. Folkets svar er høylydt og klart. Vi er mange som ikke vil jobbe mer overtid og helg. Vi vil forsvare vår rett til fast jobb. Vi vil ikke ha de foreslåtte endringene!

Terror med åpne øyne

I går, klokka 11:30, tok to menn seg inn i redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Det var ikke penn og papir de hadde under armen, men kalasjnikov og granatkaster. Maskingevær mot ord og bilder. 12 ble drept og enda flere er skadet.

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Et samfunn uten ansikter

Fra tid til annen er det debatt om hvorvidt religiøse symboler eller andre symboler skal være tillatt i det offentlige rom, på offentlige tjenestemenn eller i ulike situasjoner.

Vi skal ikke langt tilbake i tid for å huske at NRKs nyhetsanker Siv Kristin Sællmanns kors-smykke utløste en kraftig debatt etter at hun ble bedt om å ikke bruke dette under nyhetssendingen til NRK Sørlandet. Et annet eksempel er debatten om polititjenestemenn skal kunne bruke frimurerring mens de er i uniform.

Aller først: niquab må ikke forveksles med hijab. Mens hijaben dekker hals, nakke og hår dekker også niquaben store deler av ansiktet med unntak av øynene.

Men så kommer spørsmålet da. Er det aktuelt å forby bruk av niquab i videregående skoler i Oppland? Så langt jeg har klart å finne ut er ikke dette noe problem. Det er helt sikkert elever med hijab, men svært få (ingen?) elever med niquab.

I norske klasserom er vi opptatt av at det skal foregå en meningsfylt kommunikasjon mellom elev og lærer. For at læreren skal kunne vite noe om hva eleven oppfatter og forstår, er det nødvendig å kunne se elevens mimikk og kroppsspråk. Tildekking av ansiktet er svært vanskelig i en situasjon hvor kommunikasjonen mellom lærer og elev blir ansett som vesentlig.

Selvfølgelig vil det være slik at en niquab hindrer læreren i å kommunisere ordentlig med eleven siden læreren ikke kan se elevens reaksjoner. Men med det som utgangspunkt snakker vi ikke utelukkende om niquab. Det handler like fullt om eksempelvis hettegensere, høye skjerf, caps og solbriller. Debatten handler ikke om for eller mot niquab, men om at vi i den offentlige skolen forventer at vi kan se ansiktet på eleven og læreren for den saks skyld.

Men tilbake til spørsmålet om det er aktuelt å forby niquab i videregående opplæring i Oppland. Svaret må bli: Nei, men det kan bli aktuelt med et påbud om å vise ansiktet.

Vi sørger for flere læreplasser!

Yrkesfagene er nøkkelen til høyere gjennomføring i videregående opplæring, i tillegg til at det er fagarbeideren som fører Norge videre.

Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet undertegnet i 2011 en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere læreplasser innen utløpet av 2015. Gjennom samfunnskontakten skal flere bedrifter både i det private næringsliv, stat og kommune tilby flere lærlingplasser.

I dag har vi nådd målet i samfunnskontrakta om 20 % flere læreplasser enn i 2011. Vi er trolig det første fylket som har klart dette, og det er med stolthet at vi presenterer lærekontrakt nr 756 som er inngått i år.

Kompetanse i næringslivet får vi gjennom fagutdanna arbeidstakere og lærlingeordningen. Arbeidslivet vil trenge mange flere fagarbeidere enn hva som utdannes i dag. Men mange elever får ikke læreplass etter fullført Vg2 i skole. Behovet for flere læreplasser er spesielt stort i offentlig sektor. Når vi nå har nådd målet gir vi å gi enda flere muligheten til å fullføre sin utdanning. Vi vet at fullført utdanning gir større mulighet til å lykkes i livet. Selv om vi nå har nådd et viktig delmål fortsettes innstasen for å nå enda lengre med stor styrke.

Vi har store ambisjoner på vegne av yrkesfagene, og målet må være å kunne formidle enda flere lærlinger i tiden fremover.

Anne Lise Fredlund
Leder av Komite for opplæring og kompetanse

Det kan enkelte ganger synes som eleven kan forsvinne noe  i alle de gode hensiktene en har med å utvikle kvaliteten  i skolen. Det er imidlertid eleven som er i sentrum. John Hattie, som er en kjent skoleforsker, sier at det som virker best i skolen er at elevene forstår hva de skal lære, hvorfor de skal lære det, og hva som er deres neste steg.

Vi drømmer om the quick fix: e-læringskurset hvor 45 min. foran skjermen skal gi det samme som et dagskurs i klasserom, den smarte app’en som glir så kjapt og lekende lett at vi ikke merker at vi faktisk er i en læringsprosess, den ultimate metoden som løser alt der og da. Men det går en grense et sted for hvor kjapt, enkelt og ”smooth” vi kan gjøre ting før det i stedet virker motsatt og det som egentlig skulle effektivisere i stedet blir bortkastet tid. Som David Hamilton skriver i “Learning about Education”:

The pace of modern life, the need to understand almost instantly, can seriously damage our chances of understanding anything properly.

Kvalitetsarbeid er å stoppe opp innimellom å stille spørsmålene:

• Er vi på rett vei?
• Har vi tro på effekter av det vi gjør?
• Er det sammenheng mellom målene og de virkemidlene vi bruker?
• Hva er viktigst – og kan vi kutte ut noe av det som er mindre viktig?

Oppland har lærere som står i møter med elever hver eneste dag og leverer god kvalitet på undervisningen. Vi har skoleledere som gir god kvalitet i møtet med den enkelte ansatte. Kvalitet i alle ledd gir økt gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene. Kvalitet er ferskvare. God kvalitet nå, er derfor ingen grunn til å hvile på laubærene.

Vi har store ambisjoner på vegne av elevene våre. Videregående opplæring skal være krevende og motiverende.

Sexkjøpsloven; bare et virkemiddel.

I dag kom evalueringen av sexkjøpsloven med konklusjoner som neppe skapte god stemning hos regjeringspartiene Fremskrittspartiet og Høyre. De hadde allerede før evalueringen tatt stilling og sagt at de ville fjerne loven, og fødselshjelper Venstre var i helt samme spor.

For SV er det gledelig at evalueringen slår fast at loven virker! Omfanget av prostitusjon i Norge er redusert med 20-25 prosent. Det er færre bakmenn. Holdningene til sexkjøp er endret. Etterspørselen er mindre. Rekrutteringen også. Norge er blitt mindre attraktivt som arena for menneskehandel. Volden har ikke økt.

En slik evaluering bør sette punktum i debatten om å oppheve loven. For debatten for eller i mot sexkjøpsloven er egentlig en avsporing.  Å selge sex skal ikke være arbeid og kropp skal ikke være en vare. Så mens alle er opptatt av å diskutere om det skal være lov eller ikke å selge sex blir debatten om hvordan vi kan unngå sexsalg skjøvet i bakgrunnen.

Prostitusjon er jo i hovedsak et symptom på et sosialt problem. Det kan for eksempel være fattigdom, rusavhengighet, tidligere overgrep eller omsorgssvikt. Men i bunn og grunn er det alltid mangel på penger som er grunnen til at noen selger sex.

Det er på tide at debatten begynner å dreie seg om hvordan vi kan løfte folk ut av prostitusjon og å sørge for at ikke flere begynner. Da handler det om å gi folk mulighet til verdige liv.  Det forutsetter tverrfaglig og regelmessig samarbeid mellom sosialtjeneste, helsetjeneste og politi. Behandling mot rusavhengighet, jobb, utdanning og hjelp til å takle utfordringer som har vært tidligere i livet er bare noen få tiltak blant mange.

SV ønsker å ta tak i de virkelige problemene, og se menneskene som står i situasjonen. Vi vil handle sammen med dem med mål om å gi muligheten til verdige liv. Det er nemlig muligheten til verdige liv diskusjonen bør handle om

Stopp! Ikke mobb!

Snart skal skoleklokkene ringe inn til time og tusenvis av barn og ungdom skal fylle klasserommene. 6- åringene som skal begynne i 1. klasse kommer til å stå spente på rad og rekke med litt for stor skolesekk og rørte foreldre i bakkant. Andre elever møter klassekamerater og lærere for lek og læring.

I videregående er det også mange elever som er spente. Noen starter på første året, andre skal avslutte sin videregående skolegang før det er læretid eller studier som gjelder. De aller fleste kunne helt sikkert ønske seg lengre skolefri, men synes også at det i bunn og grunn er greit å begynne på skolen igjen.

Men ikke alle. Noen har brukt sommeren på å grue seg til skolestart.

Mange barn og unge strever av ulike årsaker i hverdagen, uten at voksne virker å vite om det eller bry seg. Sannheten er at mange voksne både ser- og iblant kjenner på en urolig magefølelse når de møter det søkende blikket til det stille barnet som alltid går alene, eller urokråka som virker å gjøre hva som helst for å få en voksens oppmerksomhet.

Voksne i skolen har en plikt etter opplæringsloven til å kjempe mot mobbing. Rektor har ansvaret for at alle ansatte på skolen vet hvordan en mobbesak skal håndteres.

• De som blir mobbet skal oppleve ansatte som tar vare på dem og som er trygge og tydelige.
• De som mobber skal møte ansatte som klart tar avstand fra det de har gjort, men som viser mobberen respekt og forventninger om endret atferd.
• Alle involverte foreldre skal oppleve at de ansatte viser dem og barna deres respekt.

I det kommende skoleåret ønsker jeg at vi alle er den beste utgaven av oss selv som vi kan være. At vi våger å se hverandre og ta frem våre viktigste verdier; toleranse, respekt og mot.

Jeg siterer låta Stopp! ikke mobb! av Frode Skålevik.

Stopp! Ikke mobb!
Dette her er kameraten min.
Ikke finn på noe tull.
Vennen min er god som gull.
Nå vil jeg bare si ifra.
En for alle – Alle for en.
Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:
Her er mobbefritt!

Godt skoleår til alle!

Hva slags verdier har du? MTV Nettworks har satt respekt og verdier på dagsorden for unge:

«Why respect? It is a question of respect. A word that everyone wants to claim, but the meaning depends on who is asking. What is my definition? What is yours? How do you want me to show you respect? What will you do to earn it? Where do you draw the line? What is ok? Are you ok?»

Ta MTVs respekt-test her.

Menneskeheten skaper sin egen historie. Derfor har vi også mulighet til å styre den samfunnsmessige utviklingen.

I løpet av det siste århundret ble Norge et rikt land. Demokratisk kontroll over naturressursene, utbygging av infrastruktur,  oppbygning av velferdsstaten og kvinners deltakelse i arbeidslivet la grunnlag for en produktiv økonomi og stor velferdsøkning for folk flest. Dette er et resultat av kloke beslutninger i et langsiktig perspektiv.

Det er grunnleggende rettferdig å dele godene. Derfor er reell innflytelse på saker som angår oss og frihet til å utfolde seg viktig for alle.

Frihet krever sterke rettigheter og et sterkt folkestyre. Å forsvare, styrke og videreutvikle det levende og brede folkestyret er en av venstresidas viktigste oppgaver i vårt århundre.

Et sterkt folkedemokrati er viktig. Lokaldemokratiet gir nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere og gir rom for lokale tilpasninger. Oppgaver må overføres både fra statlig politisk nivå og fra forvaltningen, til regionalt og lokalt nivå. Forutsetningen er at faglig kompetanse og kvalitet opprettholdes slik at helhetlige hensyn i varetas.

SV er tydelige på at vi ønsker at Norge fortsatt skal ha tre demokratiske nivåer: stat, kommune og et regionalt nivå. Regionnivået må være slagkraftig og kunne gi demokratisk styring i spørsmål som går ut over de grensene dagens fylkeskommuner utgjør.

I går slo et flertall i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen fast at vi også etter kommunereformen skal ha et folkevalgt nivå mellom stat og kommune og ber regjeringa om å gjennomgå oppgavene til fylkeskommuene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet om å gi flere oppgaver til kommunene. Det er spennende.