Ganske enkelt og riktig: Takk!

For fire år siden deltok jeg i min første stortingsvalgkamp. Det var møter på kontoret, løpesedler, morgenaksjoner, besøk, avisinnlegg og stands. Sikkert hundre ting jeg ikke vet om også. Vi var alle ekstatiske valgnatta når det gikk opp for oss at Aksel var inne på stortinget. Mitt bidrag i valgkampen var lite i forhold til flere andres, allikevel kom det blomster på døra fra den nybakte stortingsrepresentanten. Det sto ikke mye på kortet, men nok til at det gjorde inntrykk: «Ganske enkelt og riktig: Takk!» Nå er det min tur til å takke.

Som stortingsrepresentant har Aksel vært uvanlig tilgjengelig for lokallag, medlemmer, interessenter, motstandere, kolleger, foreninger, institusjoner, bedrifter, organisasjoner, aksjoner og alle andre som har tatt kontakt. Det har knapt vært nei til spørsmål om innledninger, besøk og hjelp. Uansett hvor i landet spørsmålet har kommet fra. Derfor: Ganske enkelt og riktig: Takk!

Ord som klok, reflekterende, arbeidssom møter jeg ofte når folk snakker om Aksel. Og det sier seg selv, det ville aldri kommet så mange henvendelser om ikke Aksel var en likandes kar. Motstandere, kolleger og medlemmer omtaler Aksel med respekt og aktelse. Det er fortjent. Derfor: Ganske enkelt og riktig: Takk!

«Hjertevarmt medmenneske og politiker mot hjerterått system.» Jeg vet ikke om den artikkelen er skrevet, men om den ikke er det så burde noen ta ansvar. Aksel har stått opp med sterk kritikk mot asylsystemet, spesielt når det gjelder asylbarna. Flere saker og områder skulle også vært nevnt, men dette får representere dem alle. Derfor: Ganske enkelt og riktig: Takk!

Jeg har hatt det utrolig morsomt og slitsomt de siste ukene, men jeg er jammen glad jeg har delt disse ukene med Aksel. Det har vært hardt arbeid, humor, gode møter og glade mennesker. Derfor: Ganske enkelt og riktig: Takk!

Så til sist: Dette er ingen nekrolog og på ingen måte noe punktum. På valgdagen tok landet mange store steg til høyre og mot en blåblå-regjering. Vi skal hver eneste dag gjøre vårt for å dra landet mot venstre igjen. Til hjertevarme, solidaritet, felleskap og sosialisme. Det skal jeg gjøre sammen med Aksel, og derfor, nettopp derfor: Ganske enkelt og riktig: Takk!

Anne Lise Fredlund
Oppland SV, nestleder (og 2. kandidat)

Skyggen over 17. mai

Vi har en lang og sterk tradisjon knyttet til nasjonaldagsfeiringen vår i Norge. Og 17. mai-feiringen i Norge har helt siden Wergeland og Bjørnson skullet være ikke bare en nasjonal festdag, men også en barnas festdag. Det skal vi være stolte av og videreføre. Men i 2012 blir det dessverre en dempet feiring for mange – og en dag i frykt for flere hundre barn. Våren har vært preget av debatten om utvisningen av rundt 450 barn som i mange år har bodd i Norge. Mange av disse barna er født her og har aldri vært i noe annet land. En av dem er den sju år gamle førsteklassingen Nathan fra Bergen – som 16. mai kan bli tvangssendt ut til en svært usikker skjebne i hans foreldres hjemland Etiopia. Den saken alene vil kaste en stor mørk skygge over årets 17. mai-feiring for mange både i Bergen og her i Oppland.

Lytt til hjertet – la barna bli!

Rundt 450 barn i Norge har bodd på asylmottak i mer enn tre år sine liv. Foreldrene har fått avslag på asylsøknaden, og selv om barna har levd hele sitt liv i Norge kan de bli sendt ut av landet. Dette er barn som leker i gata, ler av de samme programmene på barne-tv og som hopper i de samme søledammene med barnlig glede som norske barn.